Sorterer du dette avfallet riktig?

Det er mange gode grunner til å bruke de grønne posene. Likevel havner halvparten av matavfallet i Follo i restavfallet. Se en gang til på bildet ovenfor. Det viser tyggegummi, en epleskrott, eggeskall og et brukt kaffefilter. Vet du hvilke av disse tingene som hører hjemme i matavfallet?

Svaret bør egentlig være nokså enkelt, men ting kan tyde på at en del likevel sliter med svaret.

Cirka 50 prosent av matavfallet i Follo blir i hvert fall sortert feil. Det havner i restavfallet i stedet for den grønne posen.

Riktig svar på spørsmålet over er faktisk at alt bortsett fra tyggisen skal kastes i matavfallet.

Bussene kjører på matavfall

At så mye av matavfallet likevel havner i restavfallet, er dumt av flere grunner. Matavfallet Follo Ren får inn, blir nemlig omdannet til biogass og biogjødsel. Renovasjonsbilene i Follo kjører faktisk utelukkende på gammelt matavfall, og det samme gjør mange av bussene.

– Når folk ikke sorterer, produserer vi mindre av biogass og biogjødsel. Da må bussene kjøre på diesel. Og bøndene må kjøpe mer mineralgjødsel, som er svært energikrevende å produsere, sier Jonas Fossum i Follo Ren.

– Når folk ikke sorterer, produserer vi mindre av biogass og biogjødsel. Da må bussene kjøre på diesel. Og bøndene må kjøpe mer mineralgjødsel, som er svært energikrevende å produsere, sier Jonas Fossum i Follo Ren.

En renovasjonsbil kan kjøre 250 meter på én matavfallspose. Når vi vet at hver Follo-beboer i gjennomsnitt fyller 24 slike poser i året, blir det biogass til å kjøre seks kilometer.

Til sammen er matavfallet fra Follos innbyggere nok til å kjøre 18 ganger rundt ekvator hvert år. Hvis vi hadde sortert alt riktig, ville tallet ha vært det dobbelte!

Hva er egentlig matavfall?

Hva som skal kastes i den grønne posen og ikke, er egentlig nokså enkelt å forstå. – Matavfall er kort forklart den delen av maten vi ikke kan spise. Altså bein, skall, skrotter og liknende, forklarer Jonas Fossum.

Som tobarnsfar vet han at det også hender at vi får rester – enten «æsj-mat» på tallerkenen eller brødskorper i matboksen. Dette skal selvfølgelig også kastes i den grønne posen.

I tillegg skal også noen andre ting sorteres som matavfall – selv om du ikke bør spise dem.

Dårlige unnskyldninger – og gode grunner

Plukkanalysene til Follo Ren viser at Follo-folket egentlig vet godt hva som skal i grønn pose. Så hvorfor havner likevel halvparten i restavfallet?

Her er noen vanlige – og uvanlige – men reelle unnskyldninger samt Jonas’ svar:

«Jeg har ikke matavfallskurv hjemme.«

• Det er enkelt å fikse. Bestill på nettsiden vår, så kjører vi kurven ut til deg – gratis.

«Jeg har ikke grønne poser.»

• Dette er det like enkelt å løse. Knyt en hvilken som helst pose på dunken, så får du nye neste gang renovasjonsbilen kommer. Trenger du én pose, kan du sikkert spørre naboen. Posene er jo gratis.

«Jeg har så lite matavfall at det ikke er noen vits i å sortere.»

• Lite matavfall er bra! Men prøv å sortere i 14 dager, så vil du se at det blir litt likevel. De færreste spiser jo bananskallet, kaffegruten og fiskebeinene.

«Tidsklemma gjør at jeg ikke får tid.»

• Det tar nøyaktig like lang tid å skrape av tallerkenen og kaste epleskrotten i riktig pose som i feil. I tillegg unngår du faren for søl siden det nesten aldri går hull i de grønne posene.

«Jeg vil heller se på TV.»

• Du legger vel uansett ikke matavfallet i sofaen? Det tar like lang tid å sortere det riktig som å kaste det feil.

I tillegg innser Jonas Fossum at enkelte synes det er ekkelt å sortere ut matavfallet – spesielt hvis det er snakk om mat som har gjemt seg lengst inne i kjøleskapet og blitt dårlig.

– Bruk gjerne bestikk for å skrape maten ut av emballasjen. Knyt igjen og kast posen umiddelbart. Den trenger ikke å være full. Våre maskiner tømmer den automatisk og sorterer ut posen, sier han.

Produsert av Schibsted Partnerstudio for Follo Ren